Lek og læring!

Denne uken har vi hatt om lek og læring, dette er noe jeg syns virker veldig interessangt å prøve ut når vi er i praksis.

Da jeg gikk på barneskolen var vi under L97, jeg husker at vi hadde mye lek på skolen. På småtrinnet var det veldig mye lek, vi begynte dagene med sang, som vi hadde aktivitet til. F. eks “hodet skulder kne og tå!”  Vi hadde et aktivitetsrom hvir vi fikk leke med det vi ville. Vi hadde dukker, klosser, lego, osv. Dette var noe vi satt stor pris på. Jeg husker i matematikk timene lekte vi ofte butikk, hvor vi fikk penger og skulle handle, på den måten skulle vi lære å telle.

Når jeg tenker tilbake på barneskolen tenker jeg på alt det vi gjorde på, det jeg husker best er læring gjennom lek. Jeg tror aldri jeg har hatt så god fantasi som jeg hadde på barneskolen.

Nå etter LK06 kom er leken tatt ut av læreplanen, og jeg ser at barna på barneskolen ikke har lek på samme måten som det vi hadde når vi var små. Dette syns jeg er synd fordi jeg vet at vi lærte mye gjennom leken. Selvfølgelig la lærerne opp lek etter læring når vi var små. 

I L97 hadde lek en stor plass i skolen. Alle vet at lek er en stor del av barnas liv, det er noe alle barn er opptatt av. Jeg mener at gjennom lek kan barna lære å stole på hverandre og samarbeide. Gjennom lek lærer barn å følge regler og høre på hva andre har å si. det er på den måten barn lage regler i leken sin. Jeg tror ikke at 6åringer som begynner på skolen er klar for å gå rett på med tavle undervisning og lignende. Så derfor kan lek være til stor hjelp i skolen.  f. eks i engelsk kan man leke butikk og på den måten må elevene fortelle på engelsk hva de ønsker å handle. Da får elevene også noe konkret å sette ord på.

Lek er også pedagogisk med tanke på språket, tall, motorikk, evene til å forstå og følge regler og det med samarbeid m.m        Lek gir også trening i å være i kontakt med andre, være selvstendig, se ulike perspektiv og ta hensyn til andre, motorikken til barna  , får barna til å lære normer og regler, barna blir kreative og  søker utforsking. Man skal ikke si at LK06 er i mot dette for det stemmer ikke, dette er også relevant for LK06

Noen kjennetegn ved lek:

• Indremotivasjon: Leken er en lønn i seg selv, hvor barna søker spenning og lystfølelse.
• Setter virkligheten til side: Barna bruker fantasien og det er vanskelig å mislykkes.
• Barnet har kontroll: På den måten styrer barna selv, de kan endre regler underveis på leken.
• Samspill i lek: Barna bruker kommunikasjon og metakommunisjon, ved å signalisere at det er lek.

 

 

Å legge vekt på lek, handler blant annet om tilpasset opplæring – å møte den barnlige væremåte og barnet der det er. Spesielt ved overgangen mellom barnehage og skole er leken av sentral betydning (Lillemyr 1999). Men lek er ikke bare for de minste barna, man må huske på at lek er noe som vi har med oss hele livet. bare se på Arne Næss han lekte til han var 97 år. Arne hadde en tøygris som han kjøpte da han var på reise, som han snakket med hver dag, og som han hadde med seg alle veier. Det var konen til Arne som hadde stemmen til Timotei. Tøygrisen heter Timotei, og den lever fortsatt sammen med konen til Arne. Timotei kom seint inn i Arne sitt liv. Arne var en natur elsker.  Han har både boxet  og klatret osv. Uten Timotei hadde Arne hatt et mørkt rom i livet sitt.

Kos dere i praksis alle sammen!!

Undervisningsplanlegging!

 

Forrige uke hadde vi om undervisningplalegging i pedagogikk, det går ut på hvordan man vil plalegge og hva man bør tenke på i forhold til en undervisningsøkt. Dette er noe jeg syns er kjempe viktig, fordi dette er en måte å komme godt forberedt til timene. Der vi som lærer vet hva vi skal gå gjennom og har et opplegg for økten.

Jeg snakket med min søster her en dag hun går første året på vgs., og da sa hun noe som jeg begynte å tenke  på, om undervisningsplanlegging. Hun begynte å fortelle om norsk læreren sin, elevene i klassen følte at læreren kom uforberedt til timen, fordi at hun aldrig hadde et opplegg som fylte hele timen/økten. Videre fortalte hun at det alltid var ekstremt mye dødtid i timene, fordi at elevene jobbet fortere enn det læreren trodde de gjorde. Det tok aldri slutt, hver norsk time min søster og resten av klassen hadde var aldri utfylt, og elevene begynte å bli temmelig lei og utålmodig av dette, de følte at de ikke fikk vist det de kunne. Så til slutt ble det nok, da tok elevene kontakt med rådgiveren på skolen og informerte om dette. Noen dager senere skulle to av elevene i møte med læreren og rådgiveren på skolen.  Min søster var en av de som var med på dette møtet, hun fortalte at de forberedte seg godt slik at de kunne formidle klagen på en fin måte, for at læreren ikke skulle gå i forsvarsposisjon. Møtet gikk veldig bra, rådgiveren var med de to elevene for å “backe” opp elevene hvis de hadde behov for det. Læreren forsto noe av det elevene sa, men var også uenig i en del av det. Læreren sa hun skulle skjerpe seg og ta til seg det elevene sa, men fortsatt etter møtet er ikke timene blitt noe bedre.

Dette kan være et eksempel på at det er utrolig viktig å ha et planlagt undervisningsopplegg. Slike konsekvenser som dette kan det følge med hvis ikke elevene er fornøyd med opplegget.

En god måte å planlegge på er å ta utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen. De ulike punktene bør ligge til grunne for de valgene man tar i planleggingen. Ved å panlegge, hjelper man seg selv til å få en oversikt over det man skal gjennom, og det blir en progresjon i timen. Selv om man har planlagt en økt må vi være åpen for forandringer. Det er ikke alltid timen går slik som man planlagte den. Det er mange ting som kan oppstå.  Den didaktiske relasjonsmodellen er en forenkling, altså et hjelpemiddel. Den skal være til støtte, og ikke en oppskrift. modellen kan også øke lærerens kritiske og kreative sanser i forhold til undervisningen.

Når jeg har holdt på med den didaktiske relasjonsmodellen, har jeg funnet ut at hvis en av punktene blir endret endrer de andre punktene seg også. Så alt spiller en stor innvirkning på hverandre, og det er derfor vi må være åpen for forandringer.

En god lærer er flink til å planlegge timene sine, og er åpen for forandringer.