Konstruksjon & Design av Fremtidensskole!

De tre siste ukene har vi holdt på med et prosjekt om konstruksjon og design. Der vi fikk i oppgave å lage fremtidens skole. Først fikk vi en gjennomgang i de programmene vi skulle bruke for å lage skissene over basen vi skulle lage, Google SketchUp og Sweet Home 3D. Framtidens skole skulle være en base for mellom trinnet, 5.-6. og 7. klasse. Vi skulle ta utgangspunkt i at det var 30 elever på hvert trinn. Vi fikk beskjed om at vi ikke skulle tenke på det økonomiske, men det kunne være lurt å ta på helsetilsynets sin nett side for å få noen ideer om hvilke lover man må holde for å ha en godkjent skole. Da vi fikk denne oppgaven så vi på den som noe lærerikt og gledet oss til å begynne på den.

Da vi satte oss ned i gruppen begynte vi med en idemyldring, det alle fikk komme med sine ideer, som vi tilslutt satt sammen til vår egen drømmeskole. Jeg syns at vi ble enige om hvordan vi ville ha skolen veldig fort, og alle hadde gode ideer. Vi kom frem til at det vi ville fokusere mest på var at det skulle være mye lys, godt inneklima og store klasserom. Da vi satt å diskuterte kom vi frem til at vi ville ha en blanding mellom det tradisjonelle og det moderne, noe av det vi ville fokusere på var samhold og fleksibilitet.Vi ønsket en stor og romslig skole med mye lys og god plass til alle aktiviteter, som er aktuelle for mellomtrinnet. Det var veldig tydelig at alle ville ha med noen trekk fra de skolene vi har vært på, f. eks barneskolen vi selv gikk på og praksis skolen vi har vært på.
Vi begynte å se for oss en femkantet modell med et stort amfi i sentrum. Taket over amfiet skulle være i glass med effektiv solskjerming.
Da vi gikk hjem skulle alle på gruppen lese gjennom helsetilsynets forskrifter om ”Miljørettet helsevern i skolen”. Vi ville bruke dette som et viktig grunnlag.

Da vi hadde lest helsetilsynest forskrifter fant vi ut at det ville bli vanskeligere enn det vi egentlig hadde tenkt, det var mye man måtte tenke på før an kunne begynne å lage skissene og skolen. Noe av det vi måtte tenke på var areal, vinduer, material valg, nødutganger , lys og lyd, til toalett og bøttekott. Vårt mål for denne skolen var at det skulle være et godt læringsmiljø for elevene, vi var opptatt av hygiene, trivsel, forebygging for skade og sykdom. Da vi hadde kommet fram til alt det vi måtte tenke på og slikt, begynte vi på skissene. Vi valgte å bruke Google SketchUp når vi skulle lage skissen utvendig, dette programmet var litt mer innviklet så derfor brukte vi Sweet Home 3D til innredning og oppdeling av rommene. Da vi skulle begynne å lage skissen på skolen fant vi fort ut at det ikke var så veldig praktisk å ha skolen som en mangekant, så vi ble enig om å lage skolen som en hestesko.

Da vi ble enig om å lage skissen som en hestesko fant vi ut at hvert trinn skulle ha sin egen fløy A,B og C fløy. Vi ville ha to klasserom på hver fløy silk at det ble 15 elever i hver klasse, men for at det skulle være fleksibelt valgte vi å ha skyvedører mellom de to klasserommene. Vi innredet klasserommene på den måten at elevene satt sammen to og to, men med utgangspunkt at man kan regulere dette ette hvordan man vil elevene skal sitte. Vi tok utgangspunkt i den tradisjonelle undervisningen, og hadde samtidig fokus på samarbeid i det sosiokulturelle læringsynet. I klasserommene valgte vi å ha en samlingskrok fremme med tavlen slik at lærerne kunne ha undervisning der alle var samlet fremme med tavlen og ikke kunne holde på med noe annet. I hver fløy har elevene en garderobe med skap til å henge fra seg utterklær m.m. hver fløy har også et jente toalett og et gutte toalett. På deling over hele trinnet har vi en kantine, datamaskinrom, lager, aktivitetsrom, bibiliotek, handikap toalett.

Etter skissene var ferdig, rommene møblert, vegger, tak og gulv malt begynte vi på selve modellen. Dette var veldig tidkrevende og en vanskelig jobb med tanke på at det var mye sykdom på vår gruppe. Men vi ble nå ferdig til slutt, vi ble fornøyd med modellen vår etter mye jobbing og lange dager på skolen.


Den siste delen av prosessen i dette prosjektet var å gjennomføre noe lignende med klassen ”vår” på praksis skolen. Før vi reiste ut på praksis skolen måtte vi lage et undervisningsopplegg, om hvordan vi ville utføre dette i praksis med klassen vår(6. klasse). Vi fikk velge mellom å bruke de to dataprogrammene vi hadde brukt eller å lage en modell. Modellen trengte ikke være lik som vår, så vi ble fort enig om å ikke bruke dataprogrammene, fordi vi hadde bare den ene dagen på oss, og tenkte det kom til å bli for mye å sette seg inn i. vi ble enig om at elevene skulle få lage drømmerommet sitt i en sko eske, vi som lærer skulle bestemme hvilke rom elevene skulle få lage, for vi ville sette alle skoeskene sammen til tre hus. Husene skulle inneholde et bad, kjøkken, stue og to soverom. Vi ville ha to hus der vi så huset som i et dukkehus perspektiv og et hus hvor vi så der ovenfra som i fugleperspektiv. Vi bestemte oss for at elevene måtte lage en skikkelig skisse på papir før de begynte på selve skoesken, vi bestemte målestokken, og det var viktig at de tegnet etter målestokken (5cm:1m). 5cm på papiret tilsvarer 1m i vikeligheten. Elevene hadde ikke jobbet så mye med målestokk og areal så de måtte ha en god del hjelp til det. Elevene lagde interiøret med alt fra brusk korker de hadde samlet på som de hadde fått i lekse til sløydmaterialer, stoffbiter osv.

Alt i alt var dette en strålende dag, det så ut til at elevene stor koste seg! Elevene ville ikke ut i friminuttene, men vi måtte få de ut, for det ble for lenge å sitte inne i 5 timer i strekk. Vi fikk veldig mange gode tilbake meldinger fra elevene, og de ville vi skulle komme tilbake og gjøre mer av dette. Jeg tror også at elevene skjønte litt det med målestokk og areal, så det var en liten begynnelse på kapittelet om målestokk. Praksis lærerne syns dette var topp og ville bruke husene som elevene lagde til inspirasjon og eksempler om målestokk og areal. Lærerne ryddet vekk gamle utstillinger som de hadde i gangen, slik at elevene fikk stille ut de nye husene de hadde laget.

Multi intelligenser av Howard Garder

Howard Gardner er beskrevet som ”mannen med de mange intelligenser”. Det han er menst kjent for er de multiple intelligenser. Han mener at alle er født med de ulike typene intelligens, men at vi utvider de og bruker de i ulike grader gjennom livet.
Gardner har forsket en del på mennesker med hjerneskade, og bedøvet hjeren. Han har på ulike måter kommet frem til at vi har minst 10 ulike intelligenser.

Garner mener også at dominerende testen, først og fremt iq-tester og skoletester, bare måler en svært begrensett del av vår intelligens. Gardner ble tidlig overbevist om at det var både faglig og ikke minst menneskelig håpløst å bruke ett tall og en eneste dimensjon til å beskrive menneskets intellektuelle kapasitet. I mange år arbeidet han som utviklings- og nevropsykolog. Han arbeidet spesielt med folk med afasi eller andre former for hjerneskader, enten medfødte eller etter skader, hjerneslag og ulykker.

Gardner har 7 intelligenser som er kommet ut offentlig, som han har snakket mye om, og de vil jeg ta for meg nå:

1) Verbal-lingvistisk intelligens:
Betyr å ha evnen til å lære språk,
evnen til munntlig og skriftlig språk,
evnen til å bruke språk for å oppnå noe
Gardner sier --> Flinke språkbrukere har høy språklig intelligens.

2) Logisk-matematisk intelligens:
Betyr å ha evenen til logisk analyse av problem,
evne til å bruke matematiske utrekninger
evne til å gjøre vitskaplige undersøkinger
Gardner sier --> Er velutviklet hos matematikerer og naturvitere

3) Musikalsk intelligens:
Er evne til rytmikk og
evne til å uttrykke seg musikalsk gjennom et instrument

4) Spatial intelligens:
Betyr evnen til å se romslige relasjoner
Gardner mener --> Kunstnerer (skulptører), navigatører, piloter og en del håndtverkere har høy spatial intelligens.

5) Kroppslig eller kinestetisk intelligens
Er evnen til å bruke kroppen/deler av kroppen for å løse problemer eller for å skape produkt,
evne til kontrollerte kroppsbevegelser
F.eks: Danserer, skuelspillere og idrettsfolk har høy kroppsintelligens
Evne til å håndtere ting forsiktig
F. eks: Håndverkere, kirurger og mekanikere trenger denne type intelligens.

6) Interpersonleg intelligens (sosial -)
Er evne til å oppfatte og reagere etterhvert på andre mennesker sine stemninger, ønsker, følelser og behov.
Denne intelligensen bør være velutviklet hos alle som jobber sammen med andre

7)Intrapersonleg intelligens (intuitiv -)
Er å ha evne til selvinnsikt,
Kjenne seg selv,
Sette seg realistiske mål
Ha innsikt i egne følelsesreaksjoner og handlingsmønster
Det er viktig for å greie å styre sitt eget liv og ikke la seg styre av irrasjonelle impulser.

Det sosiokulturelle perspektiv!

Vygotsky står som en sentral teoretiker i det sosiokulturelle perspektivet på læring. Vygotsky levde i tiden 1896-1934. Menneskets utvikling sto sentralt i Vygotskys tenkning. I Vygotskys teori har all intellektuell utvikling og tenkning et utgangspunkt i sosial aktivitet. Den individuelle, selvstendige tenkningen er sosialt betinget, og er et resultat av sosialt samspill mellom barnet og andre mennesker. Utviklingen løper fra en tilstand den kan gjøre ting sammen med andre til en tilstand den kan gjøre ting alene. Sagt med andre ord, kan vi se for oss den proksimale utviklingssonen. Den proksimale utviklingssonen er en modell som forklarer hva et barn kan få til alene og hva det kan få til med støtte fra andre. Av modellen ser vi at i samspill med andre, er barnet i stand til å få til mye mer. Det er forskjellen mellom disse to nivåene som kalles den proksimale utviklingssonen. Videre så Vygotsky på språket, først og fremst talen som et av de viktigste redskapene til hvordan vi sosialiseres til mennesker. Språk og kommunikasjon er byggesteiner for all tenkning.

I Vygotskys teori stiller tilpasset opplæring seg sterkt. Det kan vi se av modellen over den proksimale utviklingssonen. Undervisningen må være lagt på et litt høyere nivå enn det eleven allerede behersker, slik at elevene må ”strekke seg litt”. Samtidig må det ikke være vanskeligere enn at de har mulighet til å få forståelse av undervisningen.

Jeg er i grunn helt enig med det sosiokulturelle synet. Vi lærer ved å sammarbeide hele tiden. For å kunne finne på noe, lage egne tanker så må det være en bakgrunn for det. En blir alltid påvirket av det en har rundt seg og vi må samarbeide med språk og kommunikasjon, for å kunne forstå hverandre. Jeg mener også det at elevene burde alltid ha noe å "strekke seg etter", for å kunne bygge videre på byggesteinene de allerede har fra før.

Konstruktivistiske læringsmodeller/ Den induktive metoden

Denne uken har vi hatt om konstruktivivstiske arbeidsformer, det er en fellesbetegnelse på progressivist orienterte undervisningsmåter der elevene arbeider problemorientert, undersøkende og til dels selvstendig. Learning by doing, inquiry learning og discovery learning er varianter av samme grunnleggende tankegang som i dag går under betegnelsen konstruktivisme.

Med Learning by discovery menes det at elevene skal lære gjennom oppdaging, elevene skal være aktive, eksprimentere og finne ut av ting på egenhånd. Det er på denne elevene bygger på den indre motivasjon, og det er fordi det som unger lærer gjennom egen eksperimentering, det vil sest samsynlig ha et fotfeste i elevens egne strukturer og interesser(Bruner, 1974, s. 401 ff).

På norsk er "discovery learning" ofte blitt oversatt med induktiv metode, som i praksis er en forenkling av Bruners metode. Det å ha en induktiv framgangsmåte vil si at elevene først får presentert eksempler på fenomenet. Og ut i fra eksemplene skal elevene selv, med mer eller mindre "hint" fra lærerne, trekke ut den felles relasjonen og generalisere gjennom formulering av regelen. Vi kan si at den induktive metoden tilredsstiller et stykke på vei kravene om at elevene skal være aktive, oppleve problemer og finne ut av ting på egenhånd.

Den induktiver metoden er tidkrevende hvis den skal anvendes i stor utstrekning. Ofte er det bare de flinkeste elevene som klarer å komme fram til den formulerte regelen. Ofte kommer man over det problemet at elevene " ikke skjønner hva det går ut på". Det vil si at det er et varsel om at det mangler noe fundamentalt: en helhet å tolke undervisningen inn i.

Hukommelse og kognitivismen

Denne uken har vi hatt om hukommelse og kognitivismen i ped. timene. Dette emne syns jeg var veldig spennende, med tanke på hvordan hjerne egentlig fungerer. Jeg har bestemt meg for å skrive litt om korttidshukommelsen og langtidshukommelsen, samtidig som jeg tar for meg litt av det kognitivismen står for.

Korttidshukommelsen er det stadiet hvor vi for første gang får en bevisst opplevelse av den innkommende informasjonen. Vi kan si at korttidshukommelsen er arbeidshukommelsen som vi bruker når vi f. eks husker et telefonnummer, som vi har ringt. Det er på grunn av korttidshukommelsen vi må avgrense en mengde stoff fordi vi ikke klarer å bearbeide så mye stoff på engang. Derfor tar det tid å lære seg f. eks gangetabellen, vi må pugge mye før vi klarer å lære hele gangetabellen.
Arbeidshukommelsen gjør det også mulig å følge med på hva som blir sagt, eller lese tekster, eller tenke sammenhengende tanker.

Langtidshukommelse er automatiske ferdigheter som f. eks sykling, svømming og skriving. Det er i langtidshukommelsen alle minnene våre blir lagret og langtidshukommelsen er en betegnelse for all informasjon som allerede er lært og lagret i hjernen.

Kognitive teorier fokuserer på tankeprosesser, det fokuserer på de tankeprosessene. De sier at kunnskap kan i storgrad overføres det blir dermed viktig for lærere å strukturere og tilrettelegge lærestoffet på best mulig måte. Kognitive modeller samenligner hjernen ofte med datamaskiner:

*Input: sansing, opplever at det skjer noe rundt oss.

*Persepsjon: vår tolkning, det vi ser og oppfatter rundt oss. Dette har ikke datamaskinen.

*RAM: korttidshukommelsen til datamaskinen, det som ligger på pcen der og da. Hvis pcen slår seg av er alt borte fra pcen.

*Prosessering: det som foregår i hjernen til pcen. Hvor du henger ting du ser, hva som skjer, må kode det og koble det til noe for å få lagret det. Viss ikke du gjør noe for å huske det så går det ikke inn til harddisken, men tilbake til RAM.

*Harddisken: langtidshukommelse. Noe som setter spor.

Kognitivistene ser på hjernen som informasjonsbehandling. Slik som denne modellen. De tror ikke at det er noe feil eller noe i modellen, men det er mye denne modellen mangler i forhold til hvordan menneskene er.

Hvordan gjøre klasserommet til en god læringsarena?

Jeg har valgt meg ut 3 forhold som jeg syns er viktig for å gjøre klassrommet til en god læringsarena. Det er selvfølgelig flere ting man må gjøre, men jeg konsentrerer meg om de 3 utvalgte.

1) God planlegging:
Det er viktig å planlegge timene nøye og ha de strukturerte. Det kan også være veldig viktig å planlegge et variert "program" gjennom øktene man har. Da vil elevene syns det er mye morsomere å jobbe med faget, og de ulike elevene lærer på ulike måter. Det er ikke alltid timene blir som man har planlangt og derfor er det viktig at man har en plan B.

2)Regler og grenser:
Det er viktig at man har regler og grenser i en klasse. Elevene skal vite hvor grensen går i forhold til andre elever og læreren. En måte å lage ulike regler på kan være å la elevene få være med å lage reglene, på den måten kan det være lettere å huske reglene og de vil tenke mer over hva de egentlig har laget. Vi som lærere burde vise at dette er en fin måte å samarbeide på. For å vise elevene at dette er viktig kan vi henge reglene opp i klasse rommet.

3)Trygghet:
Det er viktig at elevene føler en trygghet når de er på skolen. Elevene bør kunne stole og få tillitt fra læreren, på den måten skaper vi et bånd mellom lærerne og elevene. Vi som lærere må alltid fortelle elevene hvis det er noe man syns man burde si til foreldrene. Vi må ta hennsyn til hvert enkelt idivid slik at de føler seg velkommen og hjemme på skolen. Klasserommet og resten av skolen skal være en trygg plass å være.

Dette er noe av det grunnleggende for at klasserommet skal være en god læringsarena. Det er utolig viktig at ned et godt klassemiljø og skape trygghet og trivsel på skolen.

Å planlegge en opplærings time!

Det finnes ikke en bestemt måte å planlegge en økt på skolen, det er utolig mange ulike måter å planlegge på, men man bør ha med i en økt er en didaktisk modell. Dette er et hjelpemiddel som hjelper oss til å få med alle momenter som skal til for at økten skal bli bra.

Bjørndal og Lieberg (1978)laget den didaktiske relasjonsmodellen som er kalt "diamanten". Når de utarbeidet den didaktiske modellen, dette begrunnet de med at i tillegg til mål, innhold og metoder, skal man kunne diskutere teoretiske begrunnelser for undervisning.

Den didaktiske relasjonsmodellen er delt inn i ulike kategorier: mål, innhold, arbeidsmåter, rammefaktorer, elev- og lærerforutsetninger og vurdering. De forskjellige faktorene må være presenter og tenkt igjennom, for at denne modellen skal fungere. Den faktoren som kan være den viktigste og vanskligste er mål for opplæringen. Med et mål mener man det man vil oppnå i undervisningen, og det er noe man må kunne vurdere i etter tid. Når det gjelder å finne mål bør man gå inn i Kunnskapsløftet og se hva hva elevene skal lære. For hver undervisningsøkt må man lage læringsmål. Det er viktig å tenke gjennom ferdigheter og holdninger, som man vil at elevene skal lære, vi må huske på at det er ikke bare kunnskapen de skal lære.

Rammefaktorer vil si alle de fysiske forholdene man må ta hensyn til. Manr kan si det sånn at det er det tidsrommer man har for opplegger, tilgjenelige rom, økonomi, utstyr, klassesituasjon og lærerforutsetninger. Dette må vi som lærere ta hensyn til når man planlegger hva hver økt skal inneholde. Man kan ikke bare lese rett av en bok og tro det fungerer sånn, vi må tenke gjennom om det er realistisk å gjennomføre. I småskolen må man regne med ar det praktiske arbeide tar tid, og da må man begynne med det alle enkleste og bygge på med kunnskap og utfordringer.

Innholdet i undervisningsøkten finner man ved å se på hva det står elevene skal kunne i kompetansemålene i fagplanen. Den generelle delen av Kunnskapsløftet må også tas hensyn til. Det er stor forskjell på hvordan elever lærer, noen elever lærer best ved å bruke flere sanser samtidig, og det varierer hvikle sanser elevene lærer best av. Noen lærer best ved å få det visuelt, mens andre lærer bedre ved å lytte, for at vi som lærere skal kunne lærere fra oss på best mulig måte kan vi demonstrere og snakke om hva og hvordan man skal gjøre det samtidig, da får vi de fleste elever til å følge med å forstå hva de skal gjøre.

Et annet punt i den didaktiske relasjonsmodellen er elev- og lærerforutsetninger. Vi må se på hva elevene kan fra før, og hvordan hele klassen er som en helhet. Hvis det er elever med spesielle behov må man ta hensyn til den eller de i klassen. Vi må se om det er stort mellomrom mellom elevene rent faglig. Dette er ting vi må ta hensyn til slik at oppgavene blir laget der etter, og hvis det det skal være gruppe arbeid må man lage gruppene der etter. Det er utrolig viktig å la elevene få utfordringer på sitt nivå, og at undervisningen blir differensiert slik at alle elever føler at de mestrer. Differensiering er forskjellsbehandling, men en positiv forskjellsbehandling siden det er til det beste for alle elever.

Lærerforutsetningene går ut på hvor mye kunnskap og erfaring lærere har, og kan lære fra seg. Det handler om hva lærerene ønsker å lære bort til sine elever, og hvordan en som lærer klarer å gjøre dette på, og hva som gjør at elevene lærere mest mulig i løpet av timene de har i de ulike fagene. Det er opp til faglæreren om hvor god undervisningen er og hvor mye elevene kommer til å lære. Oppsummering og vurdering må skje etter hver time. Hvordan det gjøres, kan variere. Det kommer man på hva innholdet i timen var, og hvor mye tid man setter av det arbeidet. Det viktigste er at lærer gir tilbakemelding til elevene på hvordan dagen har vært, og høre med de hva de har lært og fått ut av dagen. Lærer kan han en kort samtale med en og en elev, med gruppen som har jobbet sammen, eller med hele klassen samlet. Så tidlig som mulig bør også elvene lære seg å vurdere egen innsats og sette ord på hva de har lært og hvordan/ hvorfor de har lært det de har. Dette er viktig for å motivere elvene til videre arbeid. De har krav på å vite hva de har gjort bra, og hva som evt. kan jobbes mer med.

Dette er grunnen til at man skal bruke den didaktiske relasjonsmodellen. Det er på denne måten man får med seg alt som en økt eller time skal innholde. Timene blir på denne måten mye enklere å komme seg gjennom og man blir en mye bedre lærer av å forberede seg til hver enkelt time. Vi vet at lærere ikke jobber med å fylle ut "diamanten" men det er utrolig mange som bruker den til et utgangspunkt i hvordan de skal forberede seg til timene de skal ha.