onsdag 18. februar 2009

Motivasjon!

Denne uken har vi fått i oppgave å skrive noe av det vi har hatt om de siste ukene i pedagogikk timene. Det jeg valgte å ta for meg var å skrive litt om motivasjon.

Motivasjon kan ofte defineres som det forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening. Motiverte mennesker er mennesker som kommer i gang, viser engasjement og målrettethet, viser utholdenhet og ofte har positive tanker om et arbeid eller prosjekt.

Man skiller mellom ulike motivasjoner, man kan ha en indre motivasjon og en ytre motivasjon. Indre motivasjon er en motivasjon som som hver enkelt individ har ovenfor seg selv. Personen gjør det han/hun vil oppnå av egen interesse, og mener det han/hun gjør er belønning i seg selv.  F.eks elever som jobber i timene av egen vilje fordi de syns det er interessant og er villig til å lære. De som gjør lekser for å være forberedt til timene og indre motivasjon billdegjør det fordi de syns det er kjekt. Dette kalles indre motivasjon, de gjør det ikke for andre, men for seg selv og ønsker å oppnå målene sine. Hvis man har den indre motivasjonen er man ikke opptatt av hva alle andre mener og syns, men opptatt av å mestre det en selv ønsker. Noe av det vi er opptatt av ved bruk av den indre motivasjonen kan være tilfredshet, interesser, glede og velbehag til oppgavene vi skal utføre.

Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål etter å ha gjort det en skal. Ved bruk av ytre motivasjon blir lærestoffet eller oppgaven sett på mer som er hindring, og på den måten retter man fokus på det å komme seg gjennom oppgaven eller hindringen så raskt og motivasjon bilde yrtesmertefritt som mulig. Målet for personene er å bare komme seg gjennom det, det er ikke fult så viktig å lære det man skal gjennom.

 

 

Det å motivere elever:

Jeg mener at for å klare å motivere elevene på best mulig måte er det veldig viktig at man kjenner elevene veldig godt. Det er ikke bare det å vite hvordan de står i forhold til fagene, man må også vite hva som opptar elevene. Eks. interessene til elevene kan man bruke for å knytte de opp mot det faglige.

Jeg mener man ikke bare kan bruke en type motivasjon på elevene. Elevene kan ikke alltid få belønning etter arbeidet de har gjort, for det er ikke slik livet er. Man kan ikke hele tiden tenke belønning, for da blir det mest fokus på belønningen og ikke selve aktiviteten. Hvis man klarer å skape en indre motivasjon hos elevene syns jeg at det kan være den beste motivasjonen, grunnet at elevene jobber for å mestre sine egne mål.

Dette spørsmålet blir ofte stilt av elever? Hvorfor? Jeg tror det handler om at elevene vil vite hva de skal gjøre på forhånd, hvorforkanskje det er en type for motivasjon, hvis elevene får forberde seg på hva de skal lære?  Ingen elever er like, og mange vil ofte vite hvorfor man skal lære akkurat det. Mange ser ikke poeng i å lære om hvordan deres forfedre og lengre bak i tiden enn det levde. Derfor må vi som lærere klare å motivere elevene til å yte sitt beste, for å gjøre det beste utav det! 

søndag 1. februar 2009

Konstruksjon & Design av Fremtidensskole!

De tre siste ukene har vi holdt på med et prosjekt om konstruksjon og design. Der vi fikk i oppgave å lage fremtidens skole. Først fikk vi en gjennomgang i de programmene vi skulle bruke for å lage skissene over basen vi skulle lage, Google SketchUp og Sweet Home 3D. Framtidens skole skulle være en base for mellom trinnet, 5.-6. og 7. klasse. Vi skulle ta utgangspunkt i at det var 30 elever på hvert trinn. Vi fikk beskjed om at vi ikke skulle tenke på det økonomiske, men det kunne være lurt å ta på helsetilsynets sin nett side for å få noen ideer om hvilke lover man må holde for å ha en godkjent skole. Da vi fikk denne oppgaven så vi på den som noe lærerikt og gledet oss til å begynne på den.

Da vi satte oss ned i gruppen begynte vi med en idemyldring, det alle fikk komme med sine ideer, som vi tilslutt satt sammen til vår egen drømmeskole. Jeg syns at vi ble enige om hvordan vi ville ha skolen veldig fort, og alle hadde gode ideer. Vi kom frem til at det vi ville fokusere mest på var at det skulle være mye lys, godt inneklima og store klasserom. Da vi satt å diskuterte kom vi frem til at vi ville ha en blanding mellom det tradisjonelle og det moderne, noe av det vi ville fokusere på var samhold og fleksibilitet.Vi ønsket en stor og romslig skole med mye lys og god plass til alle aktiviteter, som er aktuelle for mellomtrinnet. Det var veldig tydelig at alle ville ha med noen trekk fra de skolene vi har vært på, f. eks barneskolen vi selv gikk på og praksis skolen vi har vært på.
Vi begynte å se for oss en femkantet modell med et stort amfi i sentrum. Taket over amfiet skulle være i glass med effektiv solskjerming.
Da vi gikk hjem skulle alle på gruppen lese gjennom helsetilsynets forskrifter om ”Miljørettet helsevern i skolen”. Vi ville bruke dette som et viktig grunnlag.

Da vi hadde lest helsetilsynest forskrifter fant vi ut at det ville bli vanskeligere enn det vi egentlig hadde tenkt, det var mye man måtte tenke på før an kunne begynne å lage skissene og skolen. Noe av det vi måtte tenke på var areal, vinduer, material valg, nødutganger , lys og lyd, til toalett og bøttekott. Vårt mål for denne skolen var at det skulle være et godt læringsmiljø for elevene, vi var opptatt av hygiene, trivsel, forebygging for skade og sykdom. Da vi hadde kommet fram til alt det vi måtte tenke på og slikt, begynte vi på skissene. Vi valgte å bruke Google SketchUp når vi skulle lage skissen utvendig, dette programmet var litt mer innviklet så derfor brukte vi Sweet Home 3D til innredning og oppdeling av rommene. Da vi skulle begynne å lage skissen på skolen fant vi fort ut at det ikke var så veldig praktisk å ha skolen som en mangekant, så vi ble enig om å lage skolen som en hestesko.

Da vi ble enig om å lage skissen som en hestesko fant vi ut at hvert trinn skulle ha sin egen fløy A,B og C fløy. Vi ville ha to klasserom på hver fløy silk at det ble 15 elever i hver klasse, men for at det skulle være fleksibelt valgte vi å ha skyvedører mellom de to klasserommene. Vi innredet klasserommene på den måten at elevene satt sammen to og to, men med utgangspunkt at man kan regulere dette ette hvordan man vil elevene skal sitte. Vi tok utgangspunkt i den tradisjonelle undervisningen, og hadde samtidig fokus på samarbeid i det sosiokulturelle læringsynet. I klasserommene valgte vi å ha en samlingskrok fremme med tavlen slik at lærerne kunne ha undervisning der alle var samlet fremme med tavlen og ikke kunne holde på med noe annet. I hver fløy har elevene en garderobe med skap til å henge fra seg utterklær m.m. hver fløy har også et jente toalett og et gutte toalett. På deling over hele trinnet har vi en kantine, datamaskinrom, lager, aktivitetsrom, bibiliotek, handikap toalett.

Etter skissene var ferdig, rommene møblert, vegger, tak og gulv malt begynte vi på selve modellen. Dette var veldig tidkrevende og en vanskelig jobb med tanke på at det var mye sykdom på vår gruppe. Men vi ble nå ferdig til slutt, vi ble fornøyd med modellen vår etter mye jobbing og lange dager på skolen.


Den siste delen av prosessen i dette prosjektet var å gjennomføre noe lignende med klassen ”vår” på praksis skolen. Før vi reiste ut på praksis skolen måtte vi lage et undervisningsopplegg, om hvordan vi ville utføre dette i praksis med klassen vår(6. klasse). Vi fikk velge mellom å bruke de to dataprogrammene vi hadde brukt eller å lage en modell. Modellen trengte ikke være lik som vår, så vi ble fort enig om å ikke bruke dataprogrammene, fordi vi hadde bare den ene dagen på oss, og tenkte det kom til å bli for mye å sette seg inn i. vi ble enig om at elevene skulle få lage drømmerommet sitt i en sko eske, vi som lærer skulle bestemme hvilke rom elevene skulle få lage, for vi ville sette alle skoeskene sammen til tre hus. Husene skulle inneholde et bad, kjøkken, stue og to soverom. Vi ville ha to hus der vi så huset som i et dukkehus perspektiv og et hus hvor vi så der ovenfra som i fugleperspektiv. Vi bestemte oss for at elevene måtte lage en skikkelig skisse på papir før de begynte på selve skoesken, vi bestemte målestokken, og det var viktig at de tegnet etter målestokken (5cm:1m). 5cm på papiret tilsvarer 1m i vikeligheten. Elevene hadde ikke jobbet så mye med målestokk og areal så de måtte ha en god del hjelp til det. Elevene lagde interiøret med alt fra brusk korker de hadde samlet på som de hadde fått i lekse til sløydmaterialer, stoffbiter osv.

Alt i alt var dette en strålende dag, det så ut til at elevene stor koste seg! Elevene ville ikke ut i friminuttene, men vi måtte få de ut, for det ble for lenge å sitte inne i 5 timer i strekk. Vi fikk veldig mange gode tilbake meldinger fra elevene, og de ville vi skulle komme tilbake og gjøre mer av dette. Jeg tror også at elevene skjønte litt det med målestokk og areal, så det var en liten begynnelse på kapittelet om målestokk. Praksis lærerne syns dette var topp og ville bruke husene som elevene lagde til inspirasjon og eksempler om målestokk og areal. Lærerne ryddet vekk gamle utstillinger som de hadde i gangen, slik at elevene fikk stille ut de nye husene de hadde laget.