Sosialisering!

 

Hva er egentlig sosialisering? Og hvordan sosialiserers barn? Det er mye som virker inn på sosialiseringsbiten til barna. For at barna skal bli formet til samfunnsmennesker er det utrolig viktig med oppdragelse. I faglig sammenheng dekker begrepet oppdragelse den måkrettede, bevisste og betingede formidlingen av adferdsmønstre og personlighet (Imsen, 2006).

Fra barna er født er det som oftest familien som virker inn på barnet, etterhvert som de vokser kommer barnehagen og skole inn i livet til barna. Disse instutisjonene har et særskilt ansvar for å oppdra alle landets barn og unge til ansvarlige og moralske mennesker og til samfunnsborgere som både kan ivareta sine borgerrettigheter og delta aktivt i arbeid og samfunnsbygging (Imsen, 2006). Både barn og unge blir påvirket fra massemedier, jevnaldringer og fra barne- og ungdomskultur, dette er ikke noe foreldrene kan beskytte ungene fra. Alle disse impulsene møter barna på uansett hvor de er, det kommer fra TV, PC, barnehage, skole, radio osv. På grunn av dette er sosialisering et videre beprep enn oppdragelse, og omfatter alle mekanismer som kan tenkes å påvirke barna, ikke bare den intensjonale oppdragelsen fra foreldre og andre oppdragelsesinstanser (Imsen, 2006). Er barna ute å leker lengre? Eller er det bare TV, MSN, PS osv som er tingen?

For at barna skal bli samfunnsmenesker må de lære seg hvordan man skal oppføre seg i ulike sammenhenger, man må lære normer og regler, både skrevne og uskrevne regler og normer. F. eks. Hvordan skal man oppføre seg på en buss? I klasserommet? Hjemme? Og ute blandt andre folk? Dette er viktig i forhold til det å tilpasse seg samfunnet og andre med mennesker.

 

Massemedia  

Massemedia er tilstede overalt i barnan og unges livsverden. Helt fra de er bitte små sitter de i sofakroken og ser på barneTV og tegneserier(Imsen, 2006). Fra barna er små får de sitte på PC’en å spille spill, være på internett osv. Dette er også impulser som påvirker barna i stor grad. Jeg syns foreldre burde ha mer kontroll over hva barna holder på med på f. eks internett. Jeg tror det er mange barn som er innpå sider på nette, som de ikke burde se det kan inneholde vold, krig osv. Det samme gjelder TVspill som playstation, det er alt for mange foreldre som kjøper spill til barna med høy aldersgrense, som inneholder vold og lignende. Slik jeg ser det er ikke barna gammel nok til å skjønne hva det egentlig går ut på, og at det er et spill, ikke virkeligheten her vi bor. Vi hører mer og mer fra nyhetene om at barn kommer på skolen med våpen o.l . Ja, det kan godt være de blir plaget på skolen og er temmelig lei av det, men jeg tror også at alt de ser og hører har stor innvirkning på dette.

Det er stort press på ungdom gjennom media, vi ser over alt tynne modeller, idoler og forbilder som ungdommen ser opp til og har lyst å være lik. Gjennom media er det utrolig mye som er redigert for at modellene skal se “perfekt” ut. Kommer det reklame av en modell er det som oftes i ført lite klær, slankeprodukter osv. Når ungdommen ser dette, er det noe de vil oppnå, og det kan føre til spiseforstyrrelser eller deprisjon hvis man ikke klarer å oppnå det. Til og med til små barn lager de klær som er svært lik “ungdomsklær”, skal ikke barn få være barn lengre? Jeg syns det er gale når det nesten blir klespress fra media til småbarn.

Massemedier kan man også kalle en tidstyv! Det er mange som ikke har tid til å gjøre lekser eller være ute å leke med andre barn og grunnen til dette er at de er blitt hektet på TVspill osv. Dette er ikke sundt for barna, barn skal gjøre lekser og være ute å leke! Det er ikke rart at det blir fedme blandt så mange barn som det blir i dag. Barn er ikke like ivrig etter å klarte i trær og være ute, men heller å sitte inne å spille. Og da kan man spørre seg selv, blir barna sosialisert av dette? Ja, på noen måter vil jeg si f. eks via MSN, men jeg mener det er ikke det samme. Når vi var små måtte vi løpe over gaten og spørre om å være med de andre barna, men slik er det ikke lengre for de snakkes på MSN o.l.

Lek og læring!

Denne uken har vi hatt om lek og læring, dette er noe jeg syns virker veldig interessangt å prøve ut når vi er i praksis.

Da jeg gikk på barneskolen var vi under L97, jeg husker at vi hadde mye lek på skolen. På småtrinnet var det veldig mye lek, vi begynte dagene med sang, som vi hadde aktivitet til. F. eks “hodet skulder kne og tå!”  Vi hadde et aktivitetsrom hvir vi fikk leke med det vi ville. Vi hadde dukker, klosser, lego, osv. Dette var noe vi satt stor pris på. Jeg husker i matematikk timene lekte vi ofte butikk, hvor vi fikk penger og skulle handle, på den måten skulle vi lære å telle.

Når jeg tenker tilbake på barneskolen tenker jeg på alt det vi gjorde på, det jeg husker best er læring gjennom lek. Jeg tror aldri jeg har hatt så god fantasi som jeg hadde på barneskolen.

Nå etter LK06 kom er leken tatt ut av læreplanen, og jeg ser at barna på barneskolen ikke har lek på samme måten som det vi hadde når vi var små. Dette syns jeg er synd fordi jeg vet at vi lærte mye gjennom leken. Selvfølgelig la lærerne opp lek etter læring når vi var små. 

I L97 hadde lek en stor plass i skolen. Alle vet at lek er en stor del av barnas liv, det er noe alle barn er opptatt av. Jeg mener at gjennom lek kan barna lære å stole på hverandre og samarbeide. Gjennom lek lærer barn å følge regler og høre på hva andre har å si. det er på den måten barn lage regler i leken sin. Jeg tror ikke at 6åringer som begynner på skolen er klar for å gå rett på med tavle undervisning og lignende. Så derfor kan lek være til stor hjelp i skolen.  f. eks i engelsk kan man leke butikk og på den måten må elevene fortelle på engelsk hva de ønsker å handle. Da får elevene også noe konkret å sette ord på.

Lek er også pedagogisk med tanke på språket, tall, motorikk, evene til å forstå og følge regler og det med samarbeid m.m        Lek gir også trening i å være i kontakt med andre, være selvstendig, se ulike perspektiv og ta hensyn til andre, motorikken til barna  , får barna til å lære normer og regler, barna blir kreative og  søker utforsking. Man skal ikke si at LK06 er i mot dette for det stemmer ikke, dette er også relevant for LK06

Noen kjennetegn ved lek:

• Indremotivasjon: Leken er en lønn i seg selv, hvor barna søker spenning og lystfølelse.
• Setter virkligheten til side: Barna bruker fantasien og det er vanskelig å mislykkes.
• Barnet har kontroll: På den måten styrer barna selv, de kan endre regler underveis på leken.
• Samspill i lek: Barna bruker kommunikasjon og metakommunisjon, ved å signalisere at det er lek.

 

 

Å legge vekt på lek, handler blant annet om tilpasset opplæring – å møte den barnlige væremåte og barnet der det er. Spesielt ved overgangen mellom barnehage og skole er leken av sentral betydning (Lillemyr 1999). Men lek er ikke bare for de minste barna, man må huske på at lek er noe som vi har med oss hele livet. bare se på Arne Næss han lekte til han var 97 år. Arne hadde en tøygris som han kjøpte da han var på reise, som han snakket med hver dag, og som han hadde med seg alle veier. Det var konen til Arne som hadde stemmen til Timotei. Tøygrisen heter Timotei, og den lever fortsatt sammen med konen til Arne. Timotei kom seint inn i Arne sitt liv. Arne var en natur elsker.  Han har både boxet  og klatret osv. Uten Timotei hadde Arne hatt et mørkt rom i livet sitt.

Kos dere i praksis alle sammen!!

Undervisningsplanlegging!

 

Forrige uke hadde vi om undervisningplalegging i pedagogikk, det går ut på hvordan man vil plalegge og hva man bør tenke på i forhold til en undervisningsøkt. Dette er noe jeg syns er kjempe viktig, fordi dette er en måte å komme godt forberedt til timene. Der vi som lærer vet hva vi skal gå gjennom og har et opplegg for økten.

Jeg snakket med min søster her en dag hun går første året på vgs., og da sa hun noe som jeg begynte å tenke  på, om undervisningsplanlegging. Hun begynte å fortelle om norsk læreren sin, elevene i klassen følte at læreren kom uforberedt til timen, fordi at hun aldrig hadde et opplegg som fylte hele timen/økten. Videre fortalte hun at det alltid var ekstremt mye dødtid i timene, fordi at elevene jobbet fortere enn det læreren trodde de gjorde. Det tok aldri slutt, hver norsk time min søster og resten av klassen hadde var aldri utfylt, og elevene begynte å bli temmelig lei og utålmodig av dette, de følte at de ikke fikk vist det de kunne. Så til slutt ble det nok, da tok elevene kontakt med rådgiveren på skolen og informerte om dette. Noen dager senere skulle to av elevene i møte med læreren og rådgiveren på skolen.  Min søster var en av de som var med på dette møtet, hun fortalte at de forberedte seg godt slik at de kunne formidle klagen på en fin måte, for at læreren ikke skulle gå i forsvarsposisjon. Møtet gikk veldig bra, rådgiveren var med de to elevene for å “backe” opp elevene hvis de hadde behov for det. Læreren forsto noe av det elevene sa, men var også uenig i en del av det. Læreren sa hun skulle skjerpe seg og ta til seg det elevene sa, men fortsatt etter møtet er ikke timene blitt noe bedre.

Dette kan være et eksempel på at det er utrolig viktig å ha et planlagt undervisningsopplegg. Slike konsekvenser som dette kan det følge med hvis ikke elevene er fornøyd med opplegget.

En god måte å planlegge på er å ta utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen. De ulike punktene bør ligge til grunne for de valgene man tar i planleggingen. Ved å panlegge, hjelper man seg selv til å få en oversikt over det man skal gjennom, og det blir en progresjon i timen. Selv om man har planlagt en økt må vi være åpen for forandringer. Det er ikke alltid timen går slik som man planlagte den. Det er mange ting som kan oppstå.  Den didaktiske relasjonsmodellen er en forenkling, altså et hjelpemiddel. Den skal være til støtte, og ikke en oppskrift. modellen kan også øke lærerens kritiske og kreative sanser i forhold til undervisningen.

Når jeg har holdt på med den didaktiske relasjonsmodellen, har jeg funnet ut at hvis en av punktene blir endret endrer de andre punktene seg også. Så alt spiller en stor innvirkning på hverandre, og det er derfor vi må være åpen for forandringer.

En god lærer er flink til å planlegge timene sine, og er åpen for forandringer.

Motivasjon!

Denne uken har vi fått i oppgave å skrive noe av det vi har hatt om de siste ukene i pedagogikk timene. Det jeg valgte å ta for meg var å skrive litt om motivasjon.

Motivasjon kan ofte defineres som det forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening. Motiverte mennesker er mennesker som kommer i gang, viser engasjement og målrettethet, viser utholdenhet og ofte har positive tanker om et arbeid eller prosjekt.

Man skiller mellom ulike motivasjoner, man kan ha en indre motivasjon og en ytre motivasjon. Indre motivasjon er en motivasjon som som hver enkelt individ har ovenfor seg selv. Personen gjør det han/hun vil oppnå av egen interesse, og mener det han/hun gjør er belønning i seg selv.  F.eks elever som jobber i timene av egen vilje fordi de syns det er interessant og er villig til å lære. De som gjør lekser for å være forberedt til timene og gjør det fordi de syns det er kjekt. Dette kalles indre motivasjon, de gjør det ikke for andre, men for seg selv og ønsker å oppnå målene sine. Hvis man har den indre motivasjonen er man ikke opptatt av hva alle andre mener og syns, men opptatt av å mestre det en selv ønsker. Noe av det vi er opptatt av ved bruk av den indre motivasjonen kan være tilfredshet, interesser, glede og velbehag til oppgavene vi skal utføre.

Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål etter å ha gjort det en skal. Ved bruk av ytre motivasjon blir lærestoffet eller oppgaven sett på mer som er hindring, og på den måten retter man fokus på det å komme seg gjennom oppgaven eller hindringen så raskt og smertefritt som mulig. Målet for personene er å bare komme seg gjennom det, det er ikke fult så viktig å lære det man skal gjennom.

 

 

Det å motivere elever:

Jeg mener at for å klare å motivere elevene på best mulig måte er det veldig viktig at man kjenner elevene veldig godt. Det er ikke bare det å vite hvordan de står i forhold til fagene, man må også vite hva som opptar elevene. Eks. interessene til elevene kan man bruke for å knytte de opp mot det faglige.

Jeg mener man ikke bare kan bruke en type motivasjon på elevene. Elevene kan ikke alltid få belønning etter arbeidet de har gjort, for det er ikke slik livet er. Man kan ikke hele tiden tenke belønning, for da blir det mest fokus på belønningen og ikke selve aktiviteten. Hvis man klarer å skape en indre motivasjon hos elevene syns jeg at det kan være den beste motivasjonen, grunnet at elevene jobber for å mestre sine egne mål.

Dette spørsmålet blir ofte stilt av elever? Hvorfor? Jeg tror det handler om at elevene vil vite hva de skal gjøre på forhånd, kanskje det er en type for motivasjon, hvis elevene får forberde seg på hva de skal lære?  Ingen elever er like, og mange vil ofte vite hvorfor man skal lære akkurat det. Mange ser ikke poeng i å lære om hvordan deres forfedre og lengre bak i tiden enn det levde. Derfor må vi som lærere klare å motivere elevene til å yte sitt beste, for å gjøre det beste utav det! 

Konstruksjon & Design av Fremtidensskole!

De tre siste ukene har vi holdt på med et prosjekt om konstruksjon og design. Der vi fikk i oppgave å lage fremtidens skole. Først fikk vi en gjennomgang i de programmene vi skulle bruke for å lage skissene over basen vi skulle lage, Google SketchUp og Sweet Home 3D. Framtidens skole skulle være en base for mellom trinnet, 5.-6. og 7. klasse. Vi skulle ta utgangspunkt i at det var 30 elever på hvert trinn. Vi fikk beskjed om at vi ikke skulle tenke på det økonomiske, men det kunne være lurt å ta på helsetilsynets sin nett side for å få noen ideer om hvilke lover man må holde for å ha en godkjent skole. Da vi fikk denne oppgaven så vi på den som noe lærerikt og gledet oss til å begynne på den.

Da vi satte oss ned i gruppen begynte vi med en idemyldring, det alle fikk komme med sine ideer, som vi tilslutt satt sammen til vår egen drømmeskole. Jeg syns at vi ble enige om hvordan vi ville ha skolen veldig fort, og alle hadde gode ideer. Vi kom frem til at det vi ville fokusere mest på var at det skulle være mye lys, godt inneklima og store klasserom. Da vi satt å diskuterte kom vi frem til at vi ville ha en blanding mellom det tradisjonelle og det moderne, noe av det vi ville fokusere på var samhold og fleksibilitet.Vi ønsket en stor og romslig skole med mye lys og god plass til alle aktiviteter, som er aktuelle for mellomtrinnet. Det var veldig tydelig at alle ville ha med noen trekk fra de skolene vi har vært på, f. eks barneskolen vi selv gikk på og praksis skolen vi har vært på.
Vi begynte å se for oss en femkantet modell med et stort amfi i sentrum. Taket over amfiet skulle være i glass med effektiv solskjerming.
Da vi gikk hjem skulle alle på gruppen lese gjennom helsetilsynets forskrifter om ”Miljørettet helsevern i skolen”. Vi ville bruke dette som et viktig grunnlag.

Da vi hadde lest helsetilsynest forskrifter fant vi ut at det ville bli vanskeligere enn det vi egentlig hadde tenkt, det var mye man måtte tenke på før an kunne begynne å lage skissene og skolen. Noe av det vi måtte tenke på var areal, vinduer, material valg, nødutganger , lys og lyd, til toalett og bøttekott. Vårt mål for denne skolen var at det skulle være et godt læringsmiljø for elevene, vi var opptatt av hygiene, trivsel, forebygging for skade og sykdom. Da vi hadde kommet fram til alt det vi måtte tenke på og slikt, begynte vi på skissene. Vi valgte å bruke Google SketchUp når vi skulle lage skissen utvendig, dette programmet var litt mer innviklet så derfor brukte vi Sweet Home 3D til innredning og oppdeling av rommene. Da vi skulle begynne å lage skissen på skolen fant vi fort ut at det ikke var så veldig praktisk å ha skolen som en mangekant, så vi ble enig om å lage skolen som en hestesko.

Da vi ble enig om å lage skissen som en hestesko fant vi ut at hvert trinn skulle ha sin egen fløy A,B og C fløy. Vi ville ha to klasserom på hver fløy silk at det ble 15 elever i hver klasse, men for at det skulle være fleksibelt valgte vi å ha skyvedører mellom de to klasserommene. Vi innredet klasserommene på den måten at elevene satt sammen to og to, men med utgangspunkt at man kan regulere dette ette hvordan man vil elevene skal sitte. Vi tok utgangspunkt i den tradisjonelle undervisningen, og hadde samtidig fokus på samarbeid i det sosiokulturelle læringsynet. I klasserommene valgte vi å ha en samlingskrok fremme med tavlen slik at lærerne kunne ha undervisning der alle var samlet fremme med tavlen og ikke kunne holde på med noe annet. I hver fløy har elevene en garderobe med skap til å henge fra seg utterklær m.m. hver fløy har også et jente toalett og et gutte toalett. På deling over hele trinnet har vi en kantine, datamaskinrom, lager, aktivitetsrom, bibiliotek, handikap toalett.

Etter skissene var ferdig, rommene møblert, vegger, tak og gulv malt begynte vi på selve modellen. Dette var veldig tidkrevende og en vanskelig jobb med tanke på at det var mye sykdom på vår gruppe. Men vi ble nå ferdig til slutt, vi ble fornøyd med modellen vår etter mye jobbing og lange dager på skolen.


Den siste delen av prosessen i dette prosjektet var å gjennomføre noe lignende med klassen ”vår” på praksis skolen. Før vi reiste ut på praksis skolen måtte vi lage et undervisningsopplegg, om hvordan vi ville utføre dette i praksis med klassen vår(6. klasse). Vi fikk velge mellom å bruke de to dataprogrammene vi hadde brukt eller å lage en modell. Modellen trengte ikke være lik som vår, så vi ble fort enig om å ikke bruke dataprogrammene, fordi vi hadde bare den ene dagen på oss, og tenkte det kom til å bli for mye å sette seg inn i. vi ble enig om at elevene skulle få lage drømmerommet sitt i en sko eske, vi som lærer skulle bestemme hvilke rom elevene skulle få lage, for vi ville sette alle skoeskene sammen til tre hus. Husene skulle inneholde et bad, kjøkken, stue og to soverom. Vi ville ha to hus der vi så huset som i et dukkehus perspektiv og et hus hvor vi så der ovenfra som i fugleperspektiv. Vi bestemte oss for at elevene måtte lage en skikkelig skisse på papir før de begynte på selve skoesken, vi bestemte målestokken, og det var viktig at de tegnet etter målestokken (5cm:1m). 5cm på papiret tilsvarer 1m i vikeligheten. Elevene hadde ikke jobbet så mye med målestokk og areal så de måtte ha en god del hjelp til det. Elevene lagde interiøret med alt fra brusk korker de hadde samlet på som de hadde fått i lekse til sløydmaterialer, stoffbiter osv.

Alt i alt var dette en strålende dag, det så ut til at elevene stor koste seg! Elevene ville ikke ut i friminuttene, men vi måtte få de ut, for det ble for lenge å sitte inne i 5 timer i strekk. Vi fikk veldig mange gode tilbake meldinger fra elevene, og de ville vi skulle komme tilbake og gjøre mer av dette. Jeg tror også at elevene skjønte litt det med målestokk og areal, så det var en liten begynnelse på kapittelet om målestokk. Praksis lærerne syns dette var topp og ville bruke husene som elevene lagde til inspirasjon og eksempler om målestokk og areal. Lærerne ryddet vekk gamle utstillinger som de hadde i gangen, slik at elevene fikk stille ut de nye husene de hadde laget.

Multi intelligenser av Howard Garder

Howard Gardner er beskrevet som ”mannen med de mange intelligenser”. Det han er menst kjent for er de multiple intelligenser. Han mener at alle er født med de ulike typene intelligens, men at vi utvider de og bruker de i ulike grader gjennom livet.
Gardner har forsket en del på mennesker med hjerneskade, og bedøvet hjeren. Han har på ulike måter kommet frem til at vi har minst 10 ulike intelligenser.

Garner mener også at dominerende testen, først og fremt iq-tester og skoletester, bare måler en svært begrensett del av vår intelligens. Gardner ble tidlig overbevist om at det var både faglig og ikke minst menneskelig håpløst å bruke ett tall og en eneste dimensjon til å beskrive menneskets intellektuelle kapasitet. I mange år arbeidet han som utviklings- og nevropsykolog. Han arbeidet spesielt med folk med afasi eller andre former for hjerneskader, enten medfødte eller etter skader, hjerneslag og ulykker.

Gardner har 7 intelligenser som er kommet ut offentlig, som han har snakket mye om, og de vil jeg ta for meg nå:

1) Verbal-lingvistisk intelligens:
Betyr å ha evnen til å lære språk,
evnen til munntlig og skriftlig språk,
evnen til å bruke språk for å oppnå noe
Gardner sier --> Flinke språkbrukere har høy språklig intelligens.

2) Logisk-matematisk intelligens:
Betyr å ha evenen til logisk analyse av problem,
evne til å bruke matematiske utrekninger
evne til å gjøre vitskaplige undersøkinger
Gardner sier --> Er velutviklet hos matematikerer og naturvitere

3) Musikalsk intelligens:
Er evne til rytmikk og
evne til å uttrykke seg musikalsk gjennom et instrument

4) Spatial intelligens:
Betyr evnen til å se romslige relasjoner
Gardner mener --> Kunstnerer (skulptører), navigatører, piloter og en del håndtverkere har høy spatial intelligens.

5) Kroppslig eller kinestetisk intelligens
Er evnen til å bruke kroppen/deler av kroppen for å løse problemer eller for å skape produkt,
evne til kontrollerte kroppsbevegelser
F.eks: Danserer, skuelspillere og idrettsfolk har høy kroppsintelligens
Evne til å håndtere ting forsiktig
F. eks: Håndverkere, kirurger og mekanikere trenger denne type intelligens.

6) Interpersonleg intelligens (sosial -)
Er evne til å oppfatte og reagere etterhvert på andre mennesker sine stemninger, ønsker, følelser og behov.
Denne intelligensen bør være velutviklet hos alle som jobber sammen med andre

7)Intrapersonleg intelligens (intuitiv -)
Er å ha evne til selvinnsikt,
Kjenne seg selv,
Sette seg realistiske mål
Ha innsikt i egne følelsesreaksjoner og handlingsmønster
Det er viktig for å greie å styre sitt eget liv og ikke la seg styre av irrasjonelle impulser.

Det sosiokulturelle perspektiv!

Vygotsky står som en sentral teoretiker i det sosiokulturelle perspektivet på læring. Vygotsky levde i tiden 1896-1934. Menneskets utvikling sto sentralt i Vygotskys tenkning. I Vygotskys teori har all intellektuell utvikling og tenkning et utgangspunkt i sosial aktivitet. Den individuelle, selvstendige tenkningen er sosialt betinget, og er et resultat av sosialt samspill mellom barnet og andre mennesker. Utviklingen løper fra en tilstand den kan gjøre ting sammen med andre til en tilstand den kan gjøre ting alene. Sagt med andre ord, kan vi se for oss den proksimale utviklingssonen. Den proksimale utviklingssonen er en modell som forklarer hva et barn kan få til alene og hva det kan få til med støtte fra andre. Av modellen ser vi at i samspill med andre, er barnet i stand til å få til mye mer. Det er forskjellen mellom disse to nivåene som kalles den proksimale utviklingssonen. Videre så Vygotsky på språket, først og fremst talen som et av de viktigste redskapene til hvordan vi sosialiseres til mennesker. Språk og kommunikasjon er byggesteiner for all tenkning.

I Vygotskys teori stiller tilpasset opplæring seg sterkt. Det kan vi se av modellen over den proksimale utviklingssonen. Undervisningen må være lagt på et litt høyere nivå enn det eleven allerede behersker, slik at elevene må ”strekke seg litt”. Samtidig må det ikke være vanskeligere enn at de har mulighet til å få forståelse av undervisningen.

Jeg er i grunn helt enig med det sosiokulturelle synet. Vi lærer ved å sammarbeide hele tiden. For å kunne finne på noe, lage egne tanker så må det være en bakgrunn for det. En blir alltid påvirket av det en har rundt seg og vi må samarbeide med språk og kommunikasjon, for å kunne forstå hverandre. Jeg mener også det at elevene burde alltid ha noe å "strekke seg etter", for å kunne bygge videre på byggesteinene de allerede har fra før.