Mitt pedagogiske grunnsyn!

Jeg syns dette med pedagogisk grunnsyn virker utrolig spennende. Men jeg føler jeg ikke kan nok om dette til å sette meg helt inn i hvilke av grunnsynene som passer meg best, men etter hva vi har lært til nå og det jeg har lest har jeg kommet frem til en mening om hvor jeg står akkuratt nå.

Jeg er enig med noen av de forkjellige retningene, for meg har nesten alle noe å bidra med, men mye av det er også ting som jeg er svært uening i. Jeg er enig i psykoanalyse/psykodynamikk. De mener at man ikke bare må fortrenge minner, og det er jeg helt enig i. Uansett om det er vonde minner, det er viktig å kunne snakke om det og få ordnet opp, ellers kommer man alltid til å ha det minne hengenes over oss. Det er snakk om å bearbeide følelsene en har og ikke bare glemme. Det samme gjelder positive minner, det er noe man må kunne ta med seg videre i livet.

Behavorismen er opptatt av å forkusere på det ytre og de bruker dyr til å utforske med. Jeg mener at man ikke kan samenligne dyr med mennersker, for mennesker er ikke et objekt. I behavorismen blir straff og belønning mye brukt, dette er jeg litt enig i. Jeg mener at det lønnerr seg å bli belønnet, men at man ikke skal overdrive. Man bør ikke straffe og belønne hele veien. Det går en grense på hvor man kan belønne og hvor elevene bare skal gjøre som de får bekjed om, det samme gjelder andre barn og voksne også. Det at de bare er opptatt av det ytre syns ikke jeg er noe bra, skinn kan bedra. Det er viktig å kunne se hva som er på inn siden også.

Den humanistiske retningen mener at selve mennesket skal stå i sentrum, og det er jeg helt enig i. Jeg mener man bør se på mennesket som en helt het, både det ytre og det indre. De følelsene et menneskene har er veldig viktig, og det påvirker hvordan vi mennesker er. Hvis vi som lærere ikke skulle brydd oss om hvordan elevene hadde det, kunne det ført til at elevene ikke hadde klart å yte sitt beste pga følelser, om hvordan en har det som person. Den humanetiske retningen legger vekt på menneskets grunnleggende behov som i pyramiden til Maslow.

Maslows selvrealiseringspyramide:

Utvikle sin kreativitet
Selvtillit
Kjærlighet og tilhørighet
Trygghet og beskyttelse.(ikke redd)
Grunnleggende behov: (luft, vann, mat, beskyttelse, søvn og sex.)

Maslow begynner nederst i pyramiden og mener mennesket jobber seg opp over, uten de grunnleggende behovene klarer man ikke å å komme seg lengre opp til å bli det mennesket man ønsker.

Dette er hvor mitt pedagogiske grunnsyn er i dag, det er en god blanding og jeg er enig med en del forskjellige retninger, men etter hvert klarer jeg kanskje å finne ut hvor jeg står helt bestemt eller kanskje jeg bare er enig med ulike typer retninger og ikke bare enig med en spesiell retning.

Pedagogikk uke 37

Denne uken fikk jeg desverre ikke med meg så mye i noen av fagene. Jeg var i de første timene i pedagogikk på tirsdagen, men hadde så utrolige magesmerter så klarte ikke å fokusere på hva vi gikk igjennom.

Jeg kan jo heller fortelle litt om hva som skjedde den dagen, hvis det er noen som lurer på det. Jeg ble kjørt til legen av Tina, pga smertene, og når vi kom til legen tok legen mange prøver for å finne ut hva som var gale. Jeg var utrolig glad for at Tina var med meg inn til legen, for jeg var utrolig nervøs. Tenkte mye på hva det kunne være. Etter en liten stund kom legen ut til oss og sa at han ville sende meg innpå akutten, for at jeg skulle bli skikkelig skjekket. Legen hadde en mistanke om at det kunne være blindtarmen.

Tina kjørte meg til sykehuset og der ble jeg innlagt på akutten og ble testet for alt mulig. Etter noen timer kom legen og sa at jeg måtte operere blindtarmen. Da ble jeg utrolig nervøs, for jeg har aldri vært innlagt på sykehus eller operert. Etter en stund kom mamma og de og Stian, ikke lenge etter det var jeg klar for opprasjonen. Jeg måtte i narkose og oprasjonen tok ca 45min. Da jeg ble kjørt inni oprasjonssalen, fikk jeg på meg et varmt teppe og noen store "sokker" som også var varm, sykepleierene som var der med meg var utolig flinke. Da jeg var klar fikk jeg narkose og husker ikke noe mer av det som skjedde. Da jeg våknet etter oprasjonen var jeg på overvåkningen, der ville jeg bare ut, for å treffe de som ventet på meg.

Da jeg ble kjørt ut til de andre måtte de plassere meg på gangen fordi det var så mange pasienter så det var ikke plass på rommene til flere. Jeg hadde store smerter i magen der som de hadde sydd, så klarte ikke å reise meg fra sengen eller noe selv. Da stian hjalp meg opp av sengen dagen etter oprasjonen klarte jeg nesten ikke gå, følte meg som en utrolig gammel dame som haltet seg over gangen. Jeg fikk utrolig mye smertestillende og medisiner, så hadde ikke så utrolige smerter med kjente de utolig godt. Så det var ikke noe behagelig.

Jeg fikk reise hjem på torsdagen og det var utrolig deili, var lei av sykehuset og sykehus maten, ikke det at jeg spiste så mye, men det så ikke godt ut. Etter jeg kom hjem har jeg blitt mye bedre, jeg går mye bedre nå og klarer å reise meg selv, selvom jeg sliter veldig med å komme meg opp fra sengen. Jeg føler meg så pass fin i formen at jeg har bestemt meg for å prøve å gå i praksis på mandag, så det er jeg veldig glad for.

Hvorfor vil jeg bli lærer?

Hvorfor jeg bestemte meg for å bli lærer, er faktisk et ganske godt spørsmål. Jeg hadde egentlig ikke tenk tanken på å bli lærer, for jeg har vært fast bestemt på å bli barnesykepleier. Men den dagen jeg satt meg ned for å søke på skoler, begynte jeg å tenke over hva jeg egentlig ville bli. Begynte å snakke med ulike mennesker som jeg kjenner, og spurte de om råd, for det var da jeg falt innom tanken på å bli lærer. Jeg forhørte meg rundt og fikk høre at det var utrolig vanskelig å få jobb på sykehus på nyfødt avdelingen eller på avdelinger for barn. Grunnen til dette er at de som får de jobbene holder så lenge på stillingene sine, de fleste jobber der helt til de blir pensjonerte. Jeg har selv jobbet på sykehjem og aldershjem og tenkte hvis jeg tok sykepleien var det stor sannsynlighet for at jeg kom til å ende opp med å jobbe med eldre og syke. Og det ville jeg absolutt ikke, for det er barn jeg vil jobbe med.


Dette var vel en av grunnene til at jeg ombestemte meg, og valgte lærer yrket. Jeg har lyst på en jobb som kan gi meg varierte dager og noe å bry hjernen min på. Jeg og også veldig glad i unger og liker å jobbe med dem. Var i praksis første året på vgs. på den barneskolen jeg gikk på når jeg var liten og fant ut at dette virket som et veldig interessant og variert yrke. Det er utrolig mye man må takle og tenke over som lærer, grunnen til det er at det er at elevene er så forskjellig. Man har både de som mobber, de som er sjenert, de som er utadvent osv, alle er forskjellig på sin måte og trenger derfor forskjellig oppmerksomhet og noen trenger mer hjelp enn andre.


Som lærer må man kunne se ting ut ifra elevene sine synspunkt og ikke bli oppgitt dersom de gir opp, for at de ikke får til ulike ting. En lærer skal motivere elevene sine til å prøve å mestre ulike fag og få elevene til å se positivt på forskjellige utfordringer. Man må også ta tillit til sine elever og det er viktig at elevene har tillitt til oss, som lærere. Derfor er det å skape tryggebånd med elevene sine en viktig oppgave som lærere har. Det er også viktig å sette seg i respekt, for elevene skal respektere oss som lærer og vite hvem som er lederen eller sjefen.


Lærere må ha evne til å ta til seg kritikk, for å være en lærer får man mye kritikk både fra media og foreldre. Foreldre vil jo det beste for sine barn og krever derfor dette av lærerne, for å få dette til må læreren få frem de egenskapene som eleven har og bygge på dette, for å gjøre eleven stolt over seg selv. Det er også viktig som lærer å ikke bar skryte av elevene sine, for hvis de ikke får vite hva de gjør feil, fortsetter bare problemet og eleven vil slite med dette opp gjennom årene på skolen og kanskje videre enn skolegangen også.


Lærerens oppgaver er ikke bare å jobbe sammen med elever, man må samarbeide godt med kollegaer og de foresatte til elevene. Dette er en utrolig viktig oppgave. Man må ha foreldresamtaler der man må forberede seg til å snakke med de foresatte og svare på det de lurer på, og gi råd om hvordan eleven kan bli bedre i ulike ting og hvordan han/hun oppfører seg på skolen. Sammen med kollegaer må man planlegge uliketing som f. eks årsplaner, ukeplaner, temaplaner, dagsplaner osv.

Jeg tror at dette er en jobb jeg kan trives i pga. jeg trives svært godt sammen med andre mennesker og er glad i barn. For å ikke legge skjul på hvis jeg tenker frem i tid,

når jeg selv får barn, er det greie arbeidstider og ferier.