Konstruktivistiske læringsmodeller/ Den induktive metoden

Denne uken har vi hatt om konstruktivivstiske arbeidsformer, det er en fellesbetegnelse på progressivist orienterte undervisningsmåter der elevene arbeider problemorientert, undersøkende og til dels selvstendig. Learning by doing, inquiry learning og discovery learning er varianter av samme grunnleggende tankegang som i dag går under betegnelsen konstruktivisme.

Med Learning by discovery menes det at elevene skal lære gjennom oppdaging, elevene skal være aktive, eksprimentere og finne ut av ting på egenhånd. Det er på denne elevene bygger på den indre motivasjon, og det er fordi det som unger lærer gjennom egen eksperimentering, det vil sest samsynlig ha et fotfeste i elevens egne strukturer og interesser(Bruner, 1974, s. 401 ff).

På norsk er "discovery learning" ofte blitt oversatt med induktiv metode, som i praksis er en forenkling av Bruners metode. Det å ha en induktiv framgangsmåte vil si at elevene først får presentert eksempler på fenomenet. Og ut i fra eksemplene skal elevene selv, med mer eller mindre "hint" fra lærerne, trekke ut den felles relasjonen og generalisere gjennom formulering av regelen. Vi kan si at den induktive metoden tilredsstiller et stykke på vei kravene om at elevene skal være aktive, oppleve problemer og finne ut av ting på egenhånd.

Den induktiver metoden er tidkrevende hvis den skal anvendes i stor utstrekning. Ofte er det bare de flinkeste elevene som klarer å komme fram til den formulerte regelen. Ofte kommer man over det problemet at elevene " ikke skjønner hva det går ut på". Det vil si at det er et varsel om at det mangler noe fundamentalt: en helhet å tolke undervisningen inn i.