Pedagogikk uke 37

Denne uken fikk jeg desverre ikke med meg så mye i noen av fagene. Jeg var i de første timene i pedagogikk på tirsdagen, men hadde så utrolige magesmerter så klarte ikke å fokusere på hva vi gikk igjennom.

Jeg kan jo heller fortelle litt om hva som skjedde den dagen, hvis det er noen som lurer på det. Jeg ble kjørt til legen av Tina, pga smertene, og når vi kom til legen tok legen mange prøver for å finne ut hva som var gale. Jeg var utrolig glad for at Tina var med meg inn til legen, for jeg var utrolig nervøs. Tenkte mye på hva det kunne være. Etter en liten stund kom legen ut til oss og sa at han ville sende meg innpå akutten, for at jeg skulle bli skikkelig skjekket. Legen hadde en mistanke om at det kunne være blindtarmen.

Tina kjørte meg til sykehuset og der ble jeg innlagt på akutten og ble testet for alt mulig. Etter noen timer kom legen og sa at jeg måtte operere blindtarmen. Da ble jeg utrolig nervøs, for jeg har aldri vært innlagt på sykehus eller operert. Etter en stund kom mamma og de og Stian, ikke lenge etter det var jeg klar for opprasjonen. Jeg måtte i narkose og oprasjonen tok ca 45min. Da jeg ble kjørt inni oprasjonssalen, fikk jeg på meg et varmt teppe og noen store "sokker" som også var varm, sykepleierene som var der med meg var utolig flinke. Da jeg var klar fikk jeg narkose og husker ikke noe mer av det som skjedde. Da jeg våknet etter oprasjonen var jeg på overvåkningen, der ville jeg bare ut, for å treffe de som ventet på meg.

Da jeg ble kjørt ut til de andre måtte de plassere meg på gangen fordi det var så mange pasienter så det var ikke plass på rommene til flere. Jeg hadde store smerter i magen der som de hadde sydd, så klarte ikke å reise meg fra sengen eller noe selv. Da stian hjalp meg opp av sengen dagen etter oprasjonen klarte jeg nesten ikke gå, følte meg som en utrolig gammel dame som haltet seg over gangen. Jeg fikk utrolig mye smertestillende og medisiner, så hadde ikke så utrolige smerter med kjente de utolig godt. Så det var ikke noe behagelig.

Jeg fikk reise hjem på torsdagen og det var utrolig deili, var lei av sykehuset og sykehus maten, ikke det at jeg spiste så mye, men det så ikke godt ut. Etter jeg kom hjem har jeg blitt mye bedre, jeg går mye bedre nå og klarer å reise meg selv, selvom jeg sliter veldig med å komme meg opp fra sengen. Jeg føler meg så pass fin i formen at jeg har bestemt meg for å prøve å gå i praksis på mandag, så det er jeg veldig glad for.